13.2.1. Valg av skjermstyrer
Det grafiske grensesnittet gir bare skjermplass. Å kjøre X-tjeneren selvstendig gir bare en tom skjerm, noe som er grunnen til at de fleste installasjoner bruker en skjermstyrer for å vise innloggingsskjerm, og starte det grafiske skrivebordet så snart brukeren logger inn. De tre mest populære skjermstyrerne er for tiden gdm3 (GNOME Display Manager), kdm (KDE Display Manager), og lightdm (Light Display Manager). Ettersom Falcot Corp-administratorene har valgt å bruke skrivebordsmiljøet GNOME, plukket de ganske logisk ut gdm3
som skjermstyrer. Oppsettsfil /etc/gdm3/daemon.conf
har mange valgmuligheter (listen kan finnes i skjemafilen /usr/share/gdm/gdm.schemas
) for å kontrollere virksomheten, mens /etc/gdm3/greeter.dconf-defaults
har innstillinger for «velkomstsesjonen» (mer enn bare et påloggingsvindu, den er et begrenset skrivebord med strømstyring og tilgjengelighetsverktøy). Vær oppmerksom på at noen av de mest nyttige innstillingene for sluttbrukere kan bli justert med GNOMEs kontrollsenter.
13.2.2. Å velge en vindushåndterer
Siden hvert grafiske skrivebord har sin egen vindusbehandler, velger den førstnevnte vanligvis programvare fra den sistnevnte. GNOME bruker mutter
-vindushåndterer, KDE bruker kwin
, og Xfce (som vi presenterer senere) har xfwm
. Unix-filosofien tillater å bruke vindusbehandler etter eget valg, men å følge anbefalingene tillater en administrator å dra best nytte av integreringsarbeidet ledet av hvert prosjekt.
Eldre datamaskiner kan imidlertid ha vanskelig for å kjøre tunge grafiske skrivebordsmiljøer. I slike tilfeller bør en bruke et lettere oppsett. «Lett» (eller lite fotavtrykk) vindushåndterere inkluderer WindowMaker (i wmaker-pakken), Afterstep, fvwm, icewm, blackbox, fluxbox, eller openbox. I slike tilfeller bør systemet settes opp slik at riktig vindusbehandler får forrang; den vanlige måten er å endre x-window-manager
-valget med update-alternatives --config x-window-manager
-kommandoen.